Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. En smertefull tilstand av mer en tre måneders varighet er en vanlig definisjon på kronisk smerte. Smerte er alltid subjektiv. Forekomsten av kronisk smerte øker med alderen. Mange lidelser kan utløse smerte, både ondartete og ikke-ondartete tilstander. Smerteproblemer skal utredes for å avdekke mulig utløsende årsak for om mulig å starte en målrettet behandling. I tilfeller hvor det ikke er mulig må man tilstrebe lindrende behandling.

Utredning av smerte baseres på pasientens beskrivelse av smerten, når den oppstod, i hvilke sammenheng, hvor sterk smerten er, om der er døgnvariasjoner, faktorer som forverrer eller lindrer smerten og om den påvirker dagliglivets funksjoner eventuelt om den påvirker psyke og søvn.

De fleste eldre kan selv redegjøre for disse spørsmålene. Hos enkelte eldre er evnen til å kommunisere subjektiv opplevelse av smerte svekket. Kognitiv svikt er den vanligste årsaken til sviktende kommunikasjon hos eldre. Den subjektive opplevelsen av ubehaget svekkes imidlertid ikke. Svekket eller manglende evne til verbal kommunikasjon av smerte erstattes av ikke-verbale reaksjoner f. eks. i form av roping, utagering eller manglende kooperasjon i situasjoner som utløser smerte, for eksempel morgenstell eller ved forflytning. Der er store individuelle variasjoner i ikke-verbal kommunikasjon av smerte, og det stilles store krav til og innlevelsesevne hos personer i vedkommendes nærmiljø med hensyn til å fortolke slike uspesifikke "ytringer". Det er også en forutsetning at man er kjent med vedkommende for å kunne fortolke disse "ytringene". Helsepersonell som arbeider med eldre med kognitiv svikt må derfor tilegne seg kunnskap om "sine" pasienter for å kunne forstå dem. Personer med kognitiv svikt frembyr like store individuelle reaksjonsmønstre som personer med intakt kognitiv funksjon.

Det er utviklet mange observasjonsinstrumenter (skjema) til hjelp ved vurdering av mulig smerte hos personer med nedsatt evne til verbal kommunikasjon. Alle disse instrumentene baserer seg på observasjon av atferdsmønstre. Noen av disse instrumentene er kortfattet, andre er mer omfattende. Ingen av disse instrumentene gir svar på om vedkommende har smerter eller ei, de gir kun en samlet vurdering av om smerte kan være medvirkende til den atferden som vedkommende har. Der er ingen generell enighet om hvilke av disse instrumentene som er "best". Ett fellestrekk har samtlige instrumenter, jo bedre man er kjent med vedkommende pasient, jo bedre forutsetning har man for å fortolke pasientens atferd og sette denne inn i en større sammenheng.

I menyen til venstre presenteres tre instrumenter som har vært utprøvd i norske sykehjem. Vi har fått tillatelse til å legge dem ut på internett til fri benyttelse.