Print this page
Om alderspsykiatriske lidelser
 

De alderspsykiatriske lidelser har nær sammenheng med somatiske sykdommer og aldringsfenomener. Ved siden av demens er det depresjon og angst som er de hyppigste lidelsene.

Omtrent 1,5 % av hele befolkningen i Norge lider av demens og forekomsten øker med alderen (Folkehelseinstituttet, 2015). Ca. 2,5 % i alderen 65-69 år har demens, mens det i gruppen 80-84 år er ca. 13 % og i gruppen 90 år+ over 40 % som har en demenslidelse (Prince et al., 2013). Beregninger har anslått mer enn en fordobling i forekomst av demens fra 2006 til 2050, dersom aldersspesifikk utbredelse holder seg på dagens nivå (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). En del risikofaktorer kan og vil antakelig bli redusert gjennom forebygging, og selv om forebygging neppe kan forhindre en økt utbredelse av demens som konsekvens av høyere levealder, kan økningen antakelig bremses en god del (Folkehelseinstituttet, 2015). Over 80 % av de som bor i sykehjem har demenssykdom, og over 40 % av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens (Wergeland et al. 2014).

De alderspsykiatriske lidelser har nær sammenheng med somatiske sykdommer og aldringsfenomener. En studie fra norske sykehjem viste at 72 % av beboerne med demens hadde klinisk signifikante atferdsmessige og psykiske tilleggssymptomer (APSD; Selbæk, 2007). APSD er et svært vidt begrep som dekker en rekke ulike symptomer og atferdsmessige forstyrrelser som følger av demens, og som kan ha en rekke ulike årsaker.

Ved siden av demens er det depresjon og angst som dominerer. Forekomsten av depressive plager 25-35 % av eldre over 65 år, der 4 - 8 % kan lide av alvorlig depresjon (Langballe & Evensen, 2011). Forekomstestimater for angst ser ut til å være omtrent de samme som for depresjon. Rusrelaterte lidelser ser ut til å ha lavere forekomst blant eldre enn i yngre aldersgrupper, men estimatene er usikre (Langballe & Evensen, 2011). Risikoen for rusrelaterte sykdommer og funksjonssvikt hos eldre knytter seg særlig til misbruk av legemidler og blandingsmisbruk av legemidler og alkohol (SIRUS). Psykoselidelser opptrer sjeldent, men psykotiske symptomer er mer vanlige, da ofte som ledsagersymptomer ved blant annet delirium, demens, og ved depresjoner (Langballe & Evensen, 2011). Kroniske smertetilstander og søvnforstyrrelser er også svært utbredt, og forekommer ofte sammen med somatiske og depressive plager der de ulike symptomer påvirker hverandre gjensidig.

Eldre har ofte flere sykdommer samtidig. Slik komorbiditet påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse, og fører også til flere legebesøk, høyere forbruk av legemidler, lengre sykehusopphold og høyere dødelighet. Tegn og symptomer på psykiske plager hos eldre som ikke oppfyller diagnostiske krav til en gitt lidelse kan også være klinisk signifikante, i den forstand at evnen til å klare seg selv i dagliglivet er svekket og livskvalitet er redusert (Langballe & Evensen, 2011). Både komorbiditet og overlappende symptomer kan være en utfordring i utredning og behandling. Helsevesenet behandler ofte én sykdom om gangen, og det er derfor fare for at eldre med flere sykdommer eller plager ikke får et riktig og tilpasset tilbud av helsetjenester.

Du kan lese mer om alderspsykiatri som fagfelt her:

Plandokument for norsk alderspsykiatri 2011-2020. Alderspsykiatrisk utvalg NPF.




Get Adobe Reader

Read file